Det nye dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger markerer en milepæl i utviklingen av jernbanen og kollektivtilbudet på Jæren. Med tre nye stasjoner og overgang på Gausel til buss til Forus og Sola blir toget tilgjengelig for nye kundegrupper. Fordi trafikken nå kan gå uavhengig av hverandre i begge retninger, slik som bilene på en vanlig tofelts veg, betyr økningen fra et til to spor mer enn en dobling av kapasiteten. Det innebærer omtrent en femdobling, eller sagt på en annen måte; jernbanen får samme kapasitet som to firefelts motorveger. Men, et dobbeltspor blir både billigere og mindre plasskrevende enn to motorveger. Forrige milepæl var opprustingen av Jærbanen i 1992. Før dét var togtilbudet lite attraktivt og trafikken lav. Fra 1.1.92 ble reisetidene kortere, avgangene flere og overgangene enklere. Trafikkveksten sprengte selv de mest optimistiske prognosene.
Etter hvert flata veksten ut og stanga hodet i kapasitetstaket. Det ble klart at skulle togtrafikken vokse videre, var det nødvendig med dobbeltspor. Satsinga i ´92 er derfor sjølve forutsetninga for dobbeltsporet som nå er tatt i bruk Stavanger-Sandnes byområde har noe av den sterkeste befolkningsveksten i landet. Flere innbyggere betyr også mer transport. Her er også mye viktig næringsliv etablert og Jæren rommer noe av det mest verdifulle jordbruksarealet vi har i Norge. At også befolkningen i verden øker og at stadig flere sulter, er gode grunner til at vi bør ta vare på vår egen dyrka mark. At klimaendringene gjør jordbruk vanskelig eller umulig i utsatte områder er ytterligere en god grunn for jordvern. Det er en utfordring å takle både befolkningsvekst og jordvern. Et viktig verktøy for å klare denne balansegangen er å satse offensivt på å bygge ut et høgkvalitets kollektivtilbud, da kollektivtransport er svært arealeffektiv sammenliknet med bil. Et togsett kan spare mange kilometer bilkø. Er lokaltoget fullt og gjennomsnittsfarta på vegen 40 km/t sparer det 8 km kø dersom de togreisende ellers ville tatt bilen. Øker farta på vegen til 50 km/t, sparer toget over 10 km kø. Årsaken er at bremselengden mellom hver bil øker jo fortere det går. Dette enkle regnestykket viser at hvert togsett som kan fylles opp får stor betydning for fremkommeligheten i vegtrafikken. Dette betyr mye for dem som ikke har noe alternativ, for eksempel håndverkere og vareleveranser.
Et godt kollektivtilbud gjør det mulig å bygge tett og etablere mange tilbud innafor et lite område. Men det er viktig at det fortettes med kvalitet. Mange synes at gamle bygningsmiljøer er triveligere enn nye. Jeg tror vi med fordel kan se mer på hvordan man bygde byer før og trekke det beste ut av det. Det er positivt med fortetting rundt stasjonene slik at flere får kort veg til toget, men fortettingen må ikke gå ut over jernbanens driftsbehov. For å drifte et togtilbud er det behov for vendespor for å snu togene og forbikjøringsspor slik at fjerntog og godstog kan passere lokaltog. Når togene trenger vedlikehold, må repareres eller ikke er i drift trengs det arealer til hensettingsspor, driftsbanegård og verksted. Drift og vedlikehold av selve banen krever også plass til vedlikeholdsmaskiner, verksted og lager. Dette er arealer og funksjoner som nødvendigvis må ligge inntil jernbanen og være plassert på strategiske steder for å få til en rasjonell drift av togene og banen. Dersom det er et politisk mål med flere avganger, dobbeltspor på Jærbanen og nye lokalbaner på Nord-Jæren, så vil det kreve mer og ikke mindre arealer til drift.
Med sine stolte jernbanetradisjoner siden 1878 har Rogaland gode forutsetninger for å lykkes. Oppgraderingen av Jærbanen i 1992 og dobbeltsporet Sandnes-Stavanger i 2009 viser at det er vilje til å satse. Mye av bebyggelsen på Jæren er konsentrert rundt Jærbanen. En riktig strategi vil være å legge press på Storting og regjering for å bygge dobbeltspor videre sørover mot Egersund.
I det sentrale byområdet på Nord-Jæren bør det bygges flere lokale baner. Dette vil også være i tråd med utviklingen internasjonalt. Om man skal velge jernbane, bybane eller kombibane bør avgjøres etter å ha sammenliknet alle alternativene på like fot. Kanskje er bybane beste løsningen for én strekning og jernbane for en annen?